2 Kings 9
1 Profeten Elisja kalte til seg en av profetdisiplene og sa: «Bind kjortelen om livet, ta med deg denne oljekrukken og gå til Ramot i Gilead!
2 Når du kommer dit, skal du finne Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsji. Gå inn, få ham bort fra kameratene hans og før ham inn i det innerste rommet.
3 Ta så oljekrukken, hell oljen over hodet hans og si: Så sier HERREN: Jeg har salvet deg til konge over Israel. Dermed skal du åpne døren og komme deg unna så fort du kan.»
4 Profetdisippelen, som bare var en unggutt, dro av sted til Ramot i Gilead.
5 Da han kom dit, så han hærførerne sitte sammen. «Jeg har noe å si deg, hærfører», sa han. «Hvem av oss gjelder det?» spurte Jehu. «Deg, hærfører», svarte han.
6 Da sto Jehu opp og gikk inn i huset. Profetdisippelen helte oljen over hodet hans og sa til ham: «Så sier HERREN, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over HERRENS folk, over Israel.
7 Du skal gjøre ende på din herre Ahabs hus. Jeg vil ta hevn over Jesabel for drapet på mine tjenere profetene, alle HERRENS tjenere som led døden.
8 Hele Ahabs hus skal gå til grunne. Jeg vil utrydde alle mannfolk, både fange og fri, av Ahabs hus i Israel.
9 Jeg vil gjøre med Ahabs hus som jeg gjorde med Jeroboams hus, sønn av Nebat, og med Basjas hus, sønn av Ahia.
10 Jesabel skal hundene ete opp på Jisreel-sletten; ingen skal gravlegge henne.» Så åpnet profetdisippelen døren og flyktet.
11 Da Jehu kom ut til de andre som tjente hans herre, spurte de ham: «Er alt vel? Hvorfor kom han til deg, denne galningen?» Han svarte: «Dere kjenner jo denne mannen og pratet hans!»
12 Men de sa: «Det er løgn! Fortell oss hva han sa!» Da sa han: «Ord for ord sa han til meg: Så sier HERREN: Jeg har salvet deg til konge over Israel.»
13 Da skyndte de seg, tok kappene sine og la dem under ham på trappetrinnene. Så blåste de i horn og ropte: «Jehu er konge!»
14 Slik fikk Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsji, i stand en sammensvergelse mot Joram. Kong Joram og hele Israel hadde forsvart Ramot i Gilead mot arameerkongen Hasael.
15 Nå hadde Joram vendt tilbake til Jisreel for å få leget sårene arameerne hadde gitt ham da han kjempet mot Hasael, Arams konge. Jehu sa: «Vil dere som jeg, så la ingen slippe ut av byen slik at han kan komme til Jisreel og fortelle om dette.»
16 Så steg Jehu opp i vognen sin og kjørte til Jisreel, hvor Joram lå syk. Kongen i Juda, Ahasja, var kommet dit ned for å se til ham.
17 Da vaktmannen som sto oppe i tårnet i Jisreel, fikk se Jehu komme med sin flokk, ropte han: «Jeg ser en hel flokk!» Joram svarte: «Få tak i en rytter og send ham for å møte dem; han skal spørre om de kommer i fredelig ærend.»
18 Rytteren red i møte med dem og ropte: «Kongen spør: Kommer dere i fredelig ærend?» Jehu svarte: «Hva angår det deg om vi kommer i fredelig ærend? Snu om og følg etter meg!» Da meldte vaktmannen: «Budbæreren har nådd fram til dem, men han kommer ikke tilbake.»
19 Så sendte kongen en annen rytter. Da han kom fram til dem, ropte han: «Kongen spør: Kommer dere i fredelig ærend?» Jehu svarte igjen: «Hva angår det deg om vi kommer i fredelig ærend? Snu om og følg etter meg!»
20 Vaktmannen meldte: «Han har nådd fram til dem, men kommer ikke tilbake. Og de kjører som Jehu, sønn av Nimsji. Han kjører jo som en gal!»
21 Da sa Joram: «Spenn for!» Og de spente for vognen hans. Så kjørte de ut i hver sin vogn, Joram, kongen i Israel, og Ahasja, kongen i Juda. De kjørte mot Jehu og møtte ham på den marken som hadde tilhørt Nabot fra Jisreel.
22 Da Joram fikk øye på Jehu, ropte han: «Kommer du i fredelig ærend, Jehu?» Han svarte: «Hvordan kan jeg komme i fredelig ærend så lenge moren din, Jesabel, fortsatt driver hor med avgudene og med alle trolldomskunstene sine?»
23 Joram snudde vognen sin og flyktet. Han ropte til Ahasja: «Forræderi, Ahasja!»
24 Men Jehu spente buen, og han traff Joram mellom armene, så pilen gikk gjennom hjertet, og han sank sammen i vognen.
25 Da ropte Jehu til sin våpenbærer Bidkar: «Ta og kast ham inn på den marken som tilhørte Nabot fra Jisreel. Husk hvordan jeg og du red side om side etter Ahab, faren hans, den gang HERREN talte dette domsordet mot ham:
26 Sannelig, i går så jeg Nabots og hans sønners blod, lyder ordet fra HERREN. Og det vil jeg gjengjelde deg på denne marken, sier HERREN. Ta nå og kast ham inn på marken, slik som HERREN har sagt.»
27 Da Ahasja, kongen i Juda, så dette, flyktet han i retning Bet-ha-Gan. Men Jehu fulgte etter ham og ropte: «Ham også!» Og de slo ham ned mens han satt i vognen sin, i Gur-passet ved Jibleam. Han flyktet til Megiddo, og der døde han.
28 Kongens menn kjørte ham til Jerusalem og la ham i en egen grav hos hans fedre i Davidsbyen.
29 Ahasja var blitt konge i det ellevte regjeringsåret til Joram, Ahabs sønn.
30 Nå kom Jehu til Jisreel. Da Jesabel hørte det, sminket hun øynene, pyntet seg på hodet og kikket ut av vinduet.
31 Da Jehu kom inn gjennom byporten, ropte hun: «Kommer du i fredelig ærend, du Simri som har drept din herre?»
32 Jehu så opp mot vinduet og sa: «Er det noen her som holder med meg?» Da to–tre hoffmenn så ut av vinduet,
33 ropte han: «Kast henne ned!» Og de kastet henne ned, så blodet sprutet opp etter veggen og på hestene, som tråkket henne ned.
34 Så gikk Jehu inn. Da han hadde spist og drukket, sa han: «Se til å få denne forbannede kvinnen gravlagt! Hun var da en kongsdatter.»
35 Men da de kom for å begrave henne, fant de ikke annet igjen enn hodeskallen, føttene og hendene.
36 De vendte tilbake og fortalte dette til Jehu. Da sa han: «Nå er det oppfylt, det ordet som HERREN talte gjennom sin tjener Elia fra Tisjbe da han sa: På Jisreels mark skal hundene ete opp Jesabels kjøtt.
37 Hennes lik skal ligge som gjødsel på jorden i Jisreel, og ingen skal kunne si: Dette er Jesabel.»